Desroches Island er ikke bare en paradisøy i det Indiske Hav. Det er også et femstjerners resort i den aller øverste luksusklassen.

Andersson Crusoe

av , .

Jeg skulle ha blogget hver dag her fra Seychellene – hvis bare det hadde vært mobil- eller internett-dekning på min øde øy i det Indiske Hav.

Det er ganske eksotisk å ankomme Seychellene på business class med Emirates, for så å bli satt på en trebenk utendørs i 30 graders varme for å vente på flyet videre. Jeg ventet et par-tre timer, og lenge etter at mitt fly til Desroches Island skulle ha lettet kom en overvektig dame bort og lurte på om jeg var meg.

Joda, det var jeg.

Om ikke jeg kunne ta en taxi bort til hangaren? Der sto nemlig flyet mitt og losset frakt. Og siden jeg var eneste passasjer, ville det være mye greiere at jeg kom til flyet enn at flyet kom til meg.

Det er vanskelig å være uenig i slik logikk, spesielt når du har mistet fire liter væske på tre timer, ikke skjønner et skvatt creol og bare ser frem til en kald dusj. Eller kanskje til og med et bad i det Indiske Hav. Så jeg trev koffert, fotobag og taxfreepose (jeg skulle jo til en øde øy), satte meg i en knøttliten taxi uten aircondition og lot meg frakte til en hangar fra krigens dager. Og da snakker jeg om Første verdenskrig.

Slitsomt og irriterende? Langt ifra! Jeg er jo reisejournalist, på jakt etter opplevelser utenom det vanlige. I så måte begynte mitt opphold på Seychellene helt etter boka. Dessuten er det jo slik at den som venter på noe godt, aldri venter forgjeves. Og da jeg 30 minutter senere landet på den smale flystripen som er hugget ut i jungelen på Desroches Island, fikk jeg min belønning. 10 personer sto oppstilt i gresset ved siden av rullebanen og ventet på meg. Av den første fikk jeg et varmt håndtrykk og en iskald klut. Av den neste fikk jeg Alle Paraplydrinkers Mor. Av den tredje fikk jeg kyss på begge kinn, og et hjertelig velkommen til Paradis.

For Desroches Island er virkelig et paradis – nærmere tror jeg ikke det er mulig å komme. Øya er åtte kilometer lang, og 300 meter på det smaleste. Det er 20 mil til Mahe, hovedøya på Seychellene. Strendene er kritthvite, havet blågrønt og krystallklart. Horisonten er ubrutt. Vegetasjonen er frodig så det holder, og på strendene legger de store havskilpaddene eggene sine – som det eneste stedet utenom Galapagos. Legg så til at Desroches Island består av et femstjerners resort i luksusklassen (samt en liten bebyggelse med naturvernere lønnet av FN), så skjønner du hvorfor Lonely Planet har kåret øya til en av verdens 10 beste retreats.

Badeværelset mitt – under åpen himmel, selvsagt. En liten dukkert før man kryper til køys kjennes helt riktig.

Badeværelset mitt – under åpen himmel, selvsagt. En liten dukkert før man kryper til køys kjennes helt riktig.

Mitt hotellrom var en villa, der baderommet er utendørs med eget basseng. Fra stuedøren leder en liten gressplen over en liten bro, mellom to palmer og rett ut på stranden. Jeg sparket av meg skoene, rev av meg klærne (her var det ingen som kunne se meg) og satte kursen mot stranden og det blågrønne vannet. Foran føttene mine pilte en skilpadde på størrelse med en snusboks i sikkerhet i sanden.

Jeg vasset uti til livet, la meg på ryggen og kløp meg i armen idet solen gikk ned i havet og farget himmel og hav rødt.

Noen ganger er det helt ålreit. Selv uten internett og mobildekning…

Min private strand, kun til bruk for meg – og en skilpadde på størrelse med en snuseske.

Min private strand, kun til bruk for meg – og en skilpadde på størrelse med en snusboks.

Siste artikler